torsdag 18. juni 2009

Endelig er hun her!

02.juni kl.21:08 ble ei nydelig jente på 49 cm og 3786 gram født.
Jeg er enda litt i sjokk over hvor fort det gikk, og ikke minst over hvor rolig jeg var hele tiden. Siden onsdag uken før hadde jeg sagt at, på tirsdag 02.juni, kunne hun godt komme ut og hilse på oss. For da var jeg ferdig med alt jeg hadde planlagt.
Lørdagen skulle vi etter planen til kongeparken og kose oss. Gutten min skulle få en dag på sine premisser før hun ble født. Og jammen fikk vi det ikke til også gitt. Høygravid som jeg var, tok jeg han med til kongeparken. Og han storkoste seg!



Søndagen dro mamma, søsteren min og jeg på kino, og fikk sett "Engler og Demoner" på kino. Det hadde jeg sett frem til helt siden jeg hørte at den skulle lages. Og det var virkelig verdt det!
Mandag ryddet jeg det siste av rotet, og gjorde klart det meste til hun kunne komme ut.
Og tirsdag hadde jeg faktisk time til voksing av legger. Jeg skal ærlig innrømme at jeg jo nok følte på meg at noe var på gang, for hadde super uregelmessige rier fra ganske tidlig på dagen. Men regnet med at det ville avta. Egentlig hadde jeg en avtale om lunsj i byen med en gjeng gravide. Men sparte opp energien til voksingen heller.
Etter voksingen, når jeg satt på bussen hjem, hadde jeg vel ca 7 - 10 minutter mellom sammentrekningene, og det hadde jeg også når jeg hadde hentet gutten i barnehagen.
Ved middagsbordet kl 17 begynte jeg å ane at nå var det virkelig noe på gang, det var vel 5 minutt mellom riene da. Og de tok seg opp på den timen vi satt og spiste.
Søsteren min kom, for mamma hadde ringt henne, og sagt at hun måtte komme og passe gutten, for pappa måtte kjøre oss på sykehuset i løpet av kvelden.
Så med 2-3 minutt mellom riene dro vi tilslutt hjemmenfra ca rundt kl 18:30.
Da hadde jeg ringt inn til føden på forhånd, og spurt om de syns jeg skulle komme. Hun jeg snakket med mente at jeg måtte se ann dette litt selv, men at jeg måtte komme hvis jeg følte det var behov for det.
Jeg sa jeg ville komme og sjekke om det var noe på gang iallefall.
Når vi kom på sykehuset ble vi sittende og vente i en stund, før vi fikk komme på et mottaksrom. Der ble fikk jeg bånd på magen, som hørte til CTG maskinen, og en trykkert i hånden, så jeg kunne trykke på når jeg kjente at hun bevegde seg.
CTG maskinen registrerte sammentrekningene i magen, og også hjertelyden til babyen.
Jeg lå med CTG registreringen i ca en halvtime.
Jordmor studenten bemerket også at det var gode rier jeg hadde, og sjekket etterhvert hvor mye åpning jeg hadde. Hun hadde vært kjempe rolig til nå, Men når hun konstanterte at det faktisk var 8 cm åpning, måtte hun konsultere med jordmoren som også var der.
Joda, det var 8 cm åpning og kjempe mykt.
Da ble det fart på sakene, og jeg fikk komme på en fødestue med badekar.

Jeg hadde skrevet i papirene mine at jeg sterkt ønsket å bruke badekar som smertelindring. Og selv om jordmoren var usikker på om det var nok tid til det, fikk jeg ligge i lavendelvann til jeg kjente at nå var det så tett mellom riene, og jeg begynte også å få litt trykketrang.
Det var utrolig behagelig med det varme vannet mellom riene.
Jeg ønsket å få sjekket om det var åpning nok, og om jeg kunne trykke, men jordmorstudenten sa at om jeg kjente at jeg måtte trykke, så måtte jeg bare gjøre det.
Når jeg kom meg opp av badekaret, og hadde tørket meg, tok det ikke lange tiden før jeg virkelig ikke greide å la være. Jeg måtte trykke, og da gikk vannet.
Jeg fikk hjelp til å komme meg opp i sengen, men de fikk meg ikke på rygg. Isteden heiste de opp ryggen på fødesengen, så jeg fikk stå på kne, og lene meg over sengekanten.
Etter 3 minutters trykketid var jenta ute!


En sliten, men fornøyd mamma.Jenta veies og måles.

Og får komme tilbake til mamma igjen.

Her har vi kommet inn på barsel hotellet. Der fikk vi være i 3 netter, siden hun ble født så seint på kvelden.

Dagene går litt i ett nå som jeg har 2 små. Er helt slips når kvelden kommer, men da våkner jo vesla til, og holder det ofte gående til ett og halv to om natten før hun sovner, og våkner igjen i 4-5 tiden for påfyll. Og så kommer gutten igjen kl 07, og etter det blir det iallefall garantert ikke noe soving. Folk har spurt meg om hun er snill, og da vet jeg jo ikke helt hva de mener. For snill er hun. Hun er kjempe snill, og verdens beste lille jente, selv om hun av og til kan gråte så alle og enhver får vondt i ørene.
Storebror er verdens stolteste!

Men her om dagen, når jeg sto på badet og stelte meg, kom han inn, helt fortvilet, og kikket på meg og sa: "mamma, vi har et problem..."

Jaha, sa jeg, og lurte spent på hva som ville komme nå.

"mamma, beibien skriker sånn at jeg får vondt i ørene...."

Men for det meste er hun nokså fredelig, og dagene går mye med til pupp, og soving...

5 kommentarer:

Stine sa...

Gratulerer så mye med jenta :)
Fin fødselshistorie også

dronningmia sa...

Tenk at det gikk så fort og bra! Hun er en skjønnhet. Veldig gøy å lese og se bilder!!!

Lady E sa...

Gratulerer så mye!!

Hun er jo helt NYDELIG!!!

Fio sa...

Javisst er hun nydelig!!
Så godt at fødselen gikk så bra!! :)

Tonje sa...

Gratulerer så mye med jenta! :)
Nydelige barn du har!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...