fredag 24. juli 2009

En syk liten skatt

De siste par dagene har storebror vært forkjølet, og mest sannsynligvis, har han greid å smitte lille skatten.
Hun har vært litt ekstra tett i nesen de siste dagene, og har sovet enda litt mer urolig enn hun pleier. Men i natt sov hun godt. Sovnet halv ett, altså en time tidligere enn hun pleier. Og sov til 5, så fikk hun litt pupp, men sovnet igjen etter 5 minutt bare. Det var jo deilig tenkte jeg, og tenkte ikke mer på det. Så våknet vi kl 7, og hun fikk litt pupp igjen, men sovnet kjapt denne gangen også. Hun var så vidt våken når jeg stelte henne, og så sovnet hun med det samme.
Jeg hadde time til frisør kl 10, og skulle jo egentlig ha henne med meg, men siden hun virket litt pjusk, pumpet jeg meg, og bestefar var barnevakt til jeg var hjemme igjen.
Jeg ble ganske sjokkert når han fortalte at hun ikke våknet når jeg var vekke. Klokka var blitt 12, og hun hadde enda ikke spist skikkelig etter natten. Jeg begynte å ane uråd. Og gikk for å bytte bleie på henne.
Jeg ble enda mer nervøs når jeg fant ut at bleien var knusk tørr. Det var jo samme bleien hun hadde hatt siden kl 7 i morges, når jeg stelte henne.
Så jeg prøvde å ringe legen. Men der kom jeg ikke igjennom, fordi det er siste dag før ferien, og de holdt på å bytte telefonsvarer. Da tok jeg like så godt turen ned til legen, uten å høre hva de syns på forhånd.
Legen ville ha oss inn, og sendte oss nesten umiddelbart til barneavdelingen på sykehuset. Han mente hun kunne være dehydrert. Og skrev en henvisning jeg fikk med meg til sykehuset, der det sto at han oppfattet henne som vanskelig å vekke, at hun ikke hadde inntatt føde i hele dag, Hun hadde tørre bleier, tørre slimhinner, var vanskelig å få kontakt med, samt slapp og medtatt. Han mente også hun hadde innsunkne øyeepler, og lite blikk kontakt.
Før han sendte oss av gårde, ringte han, og gav beskjed, så de ventet på oss når vi kom dit.
Når vi kom frem, kl 15:00, fikk vi komme på et undersøkelsesrom, der vekket de henne, og tok vekt, samt sjekket hjertelyd og kikket i munnen hennes.
Nå var hun så våken at hun faktisk var blitt sulten, kan tro jeg var glad da!
De la henne på vekten rett før jeg ammet, da veide hun 5048 gram, og la henne på vekten igjen etter ammingen. Hun hadde da fått i seg 65 ml.
Kan tro hun var sulten da, når hun ikke hadde spist noe på 8 og en halv time!
Kort tid etter hun hadde spist, bæsjet hun. Og det var virkelig en av de mest fantastiske lydene i verden akkurat da! Tror aldri jeg har blitt så glad for en bæsjebleie før...
De var ikke helt enige i fastlegen om at hun var dehydrert, men ville sjekke henne skikkelig allikevel, for å utelukke at hun var dehydrert. Så de ville ta blodprøver, og ha på en tissepose, sånn at de fikk stixet henne, og utelukket noe i urinen.
Litt skeptisk her hun ligger på fanget mitt, med beina i teppe med varmepute før hun skulle ta blodprøve kl 16.
Rekker litt tunge til kameraet, og er i tydelig bedre form.Mon tro hva som skal skje nå da.... Hun ligger på undersøkelsesbenken på rommet vi var på. Klar for blodprøven.
Hun var kjempe flink, og sutret bare litt når barnelegen stakk. Han stakk nemlig ikke bare en gang, men 3 ganger i den lille helen hennes. Mens han stakk, holdt jeg smokken i munnen hennes, og koste masse med henne. Vet ikke om det gjorde det noe mindre vondt, men hva annet kunne jeg gjøre.Og så fikk hun litt mer pupp.Før hun sovnet igjen. Når hun våknet hadde hun tisset masse i tisseposen, så sykepleieren fikk ta den med seg og ta urinstix av den. Endelig omsider fikk vi faktisk et rom på barneavdelingen, og ble helt offisielt innlagt på sykehuset. Klokken var blitt halv 6. Og jeg kjente jeg i grunnen var veldig sulten. Jeg hadde jo ikke spist noe siden frokost. Fordi det hadde gått så fort fra jeg var hos frisøren, til vi plutselig var på vei til sykehuset. Og der og da var ikke mat det første jeg tenkte på å ta med meg iallefall.
Det var utrolig fantastisk at sykepleieren kom og spurte om ikke jeg hadde lyst på noe middag, mens vi ventet på resultatene av prøvene. Så jeg fikk både kylling med ris og saus, og sjokoladepudding med vaniljesaus. Det var rett og slett helt fantastisk godt!
Etter maten sovnet jeg litt i stolen på rommet.

Mens lille skatten min sov seg igjennom det hele. Det var lenge å vente 2 timer på et lite rom uten noe som helst å lese på, annet enn den manualen over barneavdelingens rutiner. Kl.18:30 kom endelig barnelegen, med resultatene på alle prøvene de hadde tatt av henne. Alle prøvene var helt fine. Så de visste ikke hva det kunne komme av, at hun ikke hadde spist.

Men han mistenkte at hun muligens hadde spist så dårlig, fordi hun er så tett i nesen. Og jeg fikk nesedråper med virkestoff til henne.

Endelig kl 19:30 var vi utskrevet, med åpen retur innen 24 timer.

tirsdag 21. juli 2009

Skikkelig jente

Jenta mi er ei skikkelig jente... Hun har til og med furteleppe.
Kan ærlig talt ikke huske at storebroren var så furten når han ikke fikk det han ville ha med det samme. Så det er helt klart veldig stor forskjell på gutt og jente.

onsdag 15. juli 2009

Forsøk nr 1

Dette blir mitt første forsøk som 2 barns mamma. Fikk tips av helsesøster om å prøve amme te, for å bli kvitt magevondten til vesla. Hun gråter så sårt om kveldene, og sovner sjelden før halv 2. Seneste hun har sovnet var halv 4.
Det er verdt forsøket iallefall. For den kostet bare 45 kr. Og til sammenligning, koster det 450 kr for EN behandling hos kiropraktor, og det er regnet med at man må ha 2-3 behandlinger før man oppnår resultater.


Har du sett så søte kopper? Måtte jo bare ha de, har 2 stk. Og har kjøpt dem helt selv, til meg selv.

tirsdag 14. juli 2009

Sånn kan det gå

Når man er for kjapp til å ta av bleien, og babyen ikke er ferdig med å bæsje...Lekkert!

Var på 6 ukers kontroll i dag med snuppa, og hun har blitt 4860 gram og 55 cm. Så er stor og flink jente. Helsesøster gav masse skryt for at hun var usedvanlig sterk i rygg og nakke, og at hun greide å rulle fra mage til rygg allerede, ble hun også imponert over. Flinke jenta mi!

mandag 6. juli 2009

Noen ganger er det ikke ålreigt!

Det er virkelig virkelig en smule slitsomt å være 2 barns mamma noen ganger.
I natt presterte Alma-Sofie å holde mammaen våken til halv 4.
Hun sutret og fikk pupp om hverandre fra 10 på kvelden, til halv 4. Sov litt innimellom gjorde hun også, men hver gang jeg prøvde å legge henne i senga si, så sov hun kanskje i 2 minutt, før hun merket at hun ikke lengre var i mammas armer, og da begynte hun å hyle igjen.
Jeg er bare glad for at hun ikke vekte storegutten, for da hadde det virkelig blitt travelt for meg.
Klager sin nød til mammaen, og er virkelig ikke fornøyd med å bli lagt ned. Mammaen må jo forstå at hun helst vil ligge på fanget. Og ikke på sofaen.
Når vi kom oss opp, og hadde spist frokost, så benyttet jeg sjangsen til å hoppe i dusjen, mens Alma-Sofie enda sov etter å ha vært våken halve natten.
Vanligvis er det sånn som dette når hun kommer på stellebordet.
Hva skjedde nå mon tro?
Å nei, ikke stellebordet nåååå igjen...
Så derfor, om mammaen har lyst på en 5 minutters dusj, i stillhet, og avslappende omgivelser, så er det lurest å vente med dusjingen til Alma-Sofie sover.
Men det er ikke alltid det lover like godt at det er så stille når mammaen er i dusjen, iallefall ikke med en på 4 og et halvt år i huset.
Dette var nemlig resultatet som møtte meg når jeg var ferdig å dusje...
Se nøye på bildene... Der har han tegnet briller rundt bilene sine...
Og briller på sparegrisen. Var visst en dårlig dag å være sparegris på... iallefall når gutten i huset fant ut at den nok såg litt for dårlig...
Og når mammaen sto og lagde fiskepinner, og prøvde å gjøre 3 ting på en gang:
1. Å roe ned en illsint baby
2. Å aktivisere en aktiv 4 åring
3. Å faktisk lage middag, og dekke bordet.

Joda, så ble det plutselig stille igjen, og der hadde visst gutten funnet ut at han skulle blåse såpebobler på rommet sitt. I senga si... Og ikke bare litt såpebobler, men nei, det holdt jo ikke. Han blåste tomt hele beholderen med såpebobler.
Men for det meste så er det fantastisk herlig med små barn. Helt klart.
Man blir bare en smule sliten innimellom. Og vet faktisk ikke om man skal bli sinna, eller le.


Bildet lyver forresten litt.

Hun sover egentlig ikke.

Hun ligger bare på lading...

torsdag 2. juli 2009

1 mnd har gått

Nå har det allerede gått en hel mnd siden Alma Sofie kom til verden. Og det har gått utrolig fort.
Jenta mi vokser seg stor og sterk, og har allerede rukket å bli 4560 gram, og ca 54 cm. Nå pakkker vi vekk klærne i størrelse 50!
I dag fikk jeg faktisk 2 bevisste smil fra henne. Men fikk ikke fanget noen av dem med kamera da. Det nærmeste vi kom var vel dette:

I dag har hun sovet masse masse... Og aller best liker hun å sove på mammas fang, eller et annet fang. Tantes og bestefars, og gjerne mormor sitt fang fungerer godt det også. Og noen vil vel kanskje si at mammaen har skjemt henne bort. Men jeg er av den oppfatningen at man ikke kan skjemme bort så små nurk med masse kos, varme og nærhet.

Og hva er vel ikke herligere enn et lite sovende nurk på fanget?
Det er om mulig en litt dårlig vane å la henne venne seg til å sove på fanget. Men det går egentlig ganske så greit å få henne til å sove i senga si for natten også. Bare så det er sagt.

I dag har vi vært på hørselssentralen. Vi måtte dit fordi på hørselsscreeningen som ble gjort på sykehuset, så var det ikke helt optimalt i det høyre øret. Så vi fikk time der i dag. Og vi gikk hjemmenfra 45 minutt før timen, i god tro om at kanskje kolumbus for engangsskyld var å regne med. Men neida. Bussen som skulle gå fra oss kvart på ett, kom iallefall 10 minutt forsinket. Og når vi kom inn til byen, så fant vi ut at det jo var sommerruter. Så bussen vi skulle tatt for å rekke timen, gikk fra byen 5 minutt over ett.
Det sier seg vel kanskje selv at vi umulig hadde rukket den når bussen fra oss var 10 minutt forsinket, og bruker 15 minutt inn til byen.
Det geniale med sommerruter, er jo at de 2 bussene som går til sykehuset går samtidig, og isteden for å kunne ha satt opp bussene slik at det gikk buss til sykehuset hvert 15 minutt, og ikke 2 ganger i timen, så har de satt opp at de bussene går samtidig heller. Så neste buss til sykehuset gikk 5 over halv. Og vi skulle vært på sykehuset 10 på halv 2.
Men vi kom jo frem tilslutt, en halvtime forsinket!!!!
Og når det ble vår tur, så var det hele overstått på 5 minutt. Og hun besto såklart testen med glans. Det var absolutt ikke noe i veien med hørselen hennes.
På tur hjem igjen, passet hun på å hyle hele turen fra sykehuset, og til barnehagen, der vi stoppet for å hente storebror. Men så fort vi kom av bussen, så sovnet hun jo såklart.
Så storebror forsto ikke at vi hadde det travelt med å komme oss hjem, mens hun enda var rolig, for at hun var sulten. Hun gråt jo ikke, så hun kunne jo umulig være sulten hun.
Han er fremdeles utrolig stolt storebror.
Men bare så det er sagt, og bare som storegutten min kan få sagt det, så er det helt sant at mamma har en pupp med melk, og en med juice...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...